L

Valnesfjord Idrettslag

Postboks 1
8233 Valnesfjord
E-post: kontakt@valnesfjordil.no
Telefon: 91812472

Valnesfjord idrettslag

w

Historien til VIL

IL Drønn, AIL Sport, AIL Trygg, Strømsnes og omegns idrettslag. Historien til Valnesfjord idrettslag er manslungen og innholdsrik, og i de tidligste årene støter vi på klubbnavn som sikkert er ukjente for mange valnesfjerdinger i dag. Men fra nyttårsaften 1945 ble mesteparten av idrettsarbeidet samlet i ett lag, og i 1961 skjedde den siste sammenslåingen.

07.02.201914:55 Richard Skagen

Samling i av idrettslagene i Valnesfjord

Stiftelsen av det opprinnelige Valnesfjord idrettslag foregikk på Kosmo 12. novomber 1923. I det første styret satt Øyvind Bringslimark, Emil Karlsson og Konrad Hagen. I de opprinnelige lovene for idrettslaget deter det i §2: "Lagets formål er å samle bygden ungsom til utøvelse og virke for idretten, spesielt skisporten".

20-årene var imidlertid preget av politisk uro og vanskelige sosiale forhold. Med stiftelsen av Arbeidernes Idrettsforbund i 1924 var også den norske idretten splittet i to lerire. Det smittet over i lokale idrettslag, også Valnesfjord IL. Indre slittelse første til at 2/3 av medlemmene brøt ut og startet Idrettslaget Drønn i 1929. En ting var begge lagene tilsluttet Norges Landsforbund for Idrett, men senere forandret IL Drønn navn til Valnesfjord AIL og meldte overgang til Arbeidernes Idrettsforbund.
Andre "sidesprang" i VILs historie var AIL Sport i Øvre Valnesfjord (1935), Strømsnes og Omegns Idrettslag (1938) og AIL Trygg, som i noen år organiserte idretten i Nedre Valnesfjord. Sistnevnte, som det ikke er lett å finne opplysninger om, slo seg etter hvert sammen med Strømsnes-laget i 1941.

Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund samarbeidet ikke. Naturligvis fikk dette utover idrettsarbeidet.Bland annet samarbeidet de to forbundene ikke om konkurranser og arrangementer. 

Den vanskelige situasjonen vedble frem til krigsutbruddet. Under okkupasjonen fra 1940 til 1945 gikk idretten "i dekning", men unntak av noen mindre sammenkomster og ulovlige idrettsstevner.

Og etter krigen, da samholdstanken igjen gjennomsyret det norske folk, vle det satt sammen en komite med representanter for alle idrettslagene i Valnesfjord. Karl Åsen og Johan Bjørnbakk fra Valnesfjord AIL, Emil Karlsson og Kåre Slåttvik fra AIL Sport og John Bringslimark og Bernt Østerflødt fra Valnesfjord IL skulle vurdere en felles organisering av idretten i bygda.

Nyttårsaften 1945 - forstatt i fredsrus og ved inngangen til et nytt år - fikk idrettsarbeidet i bygda den gledlige gaven: lagene, med unnrak av Strømsnes og Omegns Idrettslag, var forenet og valgte seg navnet Valnesfjord Idrettslag. Fra januar 1961 kom også SOI med i Valnesfjord IL.

De første årene var det skisporten som stod i sentrum. Til å begynne med konkurrerte man kun innenfor laget, med treningsrenn og klubbrenn.

Skisportens virkelige gjennombrudd som med kretsrennet i 1929. I tiårsberetningen leser vi "Da fikk vi se våre egne i konkurranse med de beste løperne utenbygds, og dertil hevde seg godt. Nu kom det vind i seilene. Og våre beste skiløpere med Bernt Østerkløft og Karlsson-guttene (Emil, Gustav, Rolf og Kalle) i spissen, blev en verdig representasjon for laget. Det vil nok føre for langt å nevne alle trofeene som er hjemført til laget, men vil bare nevne 1.ste premie på landsrennet i Sulitjelma kl. B 1931 og Damenes Premie på landsrennet i Mosjøen 1933, som begge blev vunnet av Bernt Østerkløft"

Østerkløft har som medlem av VIL stått for de største representasjonene i lagets historie. I 1934 deltok han i NM, og året etter reiste han for første gang utenlands for Norges Skiforbund. Han deltok blant annet i Lahti. Førsteplassen i kombinert og fjerdeplassen i 17 km spesielt langrenn i Lahti regnet Bernt Østerkløft selv blant de gjeveste prestasjonene. Han deltok også i OL i Garmisch-Partenkirkchen i 1936, hvor han tok 11. plass i kombinert langrenn og 6. plass i kombinert.

I damelangrenn hevdet VIL seg på nasjonalt topplan før krigen. Ingeborg Åsen (f. Pettersen) vant AIFs hovedrenn for Nord-Norge i 1938. At hun gikk med lånte ski og sko som var så store at de måtte stappes med papir fikk verken uteover innsatsvilje eller prestasjoner. Problemer med ski og utstyr var ellers vanlig på denne tiden.

Da Ingeborn Åsen senre i sesongen ble sendt sørover for å delta på renn på Røros og Bangstad, gjorde hun seg så fodt bemerket at hun ble uttatt til å representere Norges AIF i Sovjet. Før avreise fra Oslo fikk alle løperne tildelt nytt utstyr; hjemmelagde ski og klær kunne trygt sendes hjem. På løpet i Moskva ble det fjerdeplass på Ingeborg. 

En annen dyktig kvinneløper fra Valnesfjord var Gudrun Haugen, som i 1939 ble norgesmester i AIF.

Idretten i Valnesfjord begrenset seg ikke bare til skisport, selv ikke de første årene da anlegg og gymsaler var fremmedord. Bårde fotball og friidrett ble frevet i årene før krigen,men i svært beskjeden utstrekning. I friidretten ble det oppnådd en del gode prestasjoner i terrengløp, men forballsparkingen foregikk mest for morsomhet.

Etter sammenslåingen av idrettslagene i øverbygda like etter krigen, ble det flere medlemmer " å velge i". Det ga også rom for lagidretter som håndball og fotball. Banen i Bringsli ga muligheter til trening og kamper, i det minste i godvær. Men håndballsesongen ble kort og hektisk, og forhåndstrening var et nærmest ukjent begrep. Aktiviteten begrenset seg til trening og noen vennskapskamper, men det var tydelig nye grupper som ble aktivisert. 

Damehåndball var særlig i skuddet like etter krigen. Valnesfjorddamene spilte vennskapskamper mot blant annet Fauske og Strømsnes, og hadde en meget aktiv sesong i 1948. Av resultatene ser det ut til at VIL holdt tritt med nivået i kretsen for øvrig. Tidligpå 50-tallet ble imidlertid interessen sterkt dalene, og det er først de senre år håndballinteressen har tatt seg opp igjen.

I 1946 spilte VIL seks fotballkamper, hvoran den ene (mot Knubben) måtte avbrytes på grunn av mye regn. Stillingenv ar da 2-1 til Knubben. Også Strømsnes og Omegn IL spilte fotball. Laget manglet bane, men tok ibruk de utroligste sletter til sin lek med lærkula. Blant annet spilte de på Einøyra i nærheten til Alvenes. Einer, kratt og stein lot seg rydde vekk, men "banens" helling på 1:30 sideveis var det verre med..

Skiidretten hadde også en glansperiode fra 1945. Noen av skiløperne hadde mistet fem av sine beste idrettsår mens krigen pågikk, men en del hadde holdt formen og var tilbake i teten i 1945. For eksempel oppnådde Rolf Karlsson førsteplass i landsrennet i Kristiansand i 1946. Karlsson var da 36 år, og vant både 17 km langrenn og kombiner klass A.

Andre sterke skinavn i VIL de første årene etter krigen var Arthus Asplung o Kalle Arntsen

Også skisporten havnet i en bølgedal på femtitallet. Det sies spøkefult, men treffende, om stoda i bygdas to idrettslag denne perioden: "Vil ha en leder og en løper, SOI har to ledere og en løper".

Etter sammenslåingen mellom VIL og SOI i 1961, tok skiaktiviteten seg opp. Stadig nye jenter og gutter kom til,og i 1964 hadde laget sin første representasjon utenfor kretsen. Det var Gunnar Rabben og Bjørn Lundli som deltok i Nord-Norsk Mesterskap i Sørreisa.